Karies er en infeksjonssykdom som skyldes bakterier som normalt finnes i munnhulen. Sukker i kosten er medvirkende til at kariesprosessen med ødeleggelse av emalje og dentin kommer i gang slik at det blir hull i tannen. Mottakeligheten for karies varierer fra person til person.
Faktorer som har betydning for kariesforekomsten er dårlig kosthold med sukkerholdige matvarer og drikke, dårlig munnhygiene, mangelfull spyttsekresjon (munntørrhet) og graden av fluoreksponering. Bakteriefloraens sammensetning og genetiske forhold kan ha en betydning for mottakeligheten for karies.
Mange medisiner har munntørrhet som bivirkning. I tillegg minsker spyttsekresjonen når man blir eldre slik at man blir mer utsatt for karies.
Karies kan være helt smertefri. Den angrepne tannen kan også bli følsom for kaldt, varmt, søtt, surt og være tyggeøm.
Karies trenger ikke behandling før den har bredt seg ned under emaljen. Jo større hullet og ødeleggelsene er, jo mer omfattende kan behandlingen bli.
Mindre og moderate hull kan oftest behandles med en fylling. Ved større hull kan det bli nødvendig med en krone for å gjenoppbygge tannen. Dype hull kan føre til betennelse i nerven inne i tannen slik at tannen må rotfylles.
Ved store kariesangrep som får stå ubehandlet, kan tannen bli så ødelagt at den ikke lar seg redde slik at trekking av tannen er eneste utvei.
Gode kostholdsvaner med regelmessig spisemønster er forebyggende for karies. Mellommålsspising er uheldig da det fører til syredannelse når det kommer karbohydrater i munnhulen.
Sukkerholdig drikke mellom måltidene er særlig skadelig. Fluor i tannkrem er svært viktig for å forebygge karies. De som er ekstra utsatt for karies, kan i tillegg bruke fluorskylling, fluortabletter eller fluortyggegummi.
Tannlegen eller tannpleieren kan også pensle med fluor på kariesutsatte tenner. God tannpuss for fjerning av bakteriebelegg (plakk) er forebyggende for utvikling av karies.
Tennene bør daglig rengjøres med tannbørste og tanntråd, tannstikker eller mellomromsbørster